 |
 |
 |
 Meditasjon er en måte å bli mer bevisst og levende i hverdagslivet . i øyeblikket. Alle resultater/frukter fra meditasjon, fra enkel avspenning og ro, til dype åndelige erfaringer følger fra dette. Vi lærer bort to meditasjonsøvelser; Den ene, en enkel og direkte måte å utvikle bevissthet og indre ro; den andre hjelper oss å utvikle medmenneskelig varme og vennlighet. Begge praksiser er enkle i form, og dyptpløyende i effekt. Du kan lese mer om meditasjon (på engelsk) på Wildmind sine hjemmesider
Puta eller stolen vi sitter å mediterer på kan sees på som et slags treningsstudio: Under gunstige forhold kan jeg se på og jobbe med meg selv på en måte som ville vært mye vanskeligere i de hverdagslige aktiviteter. Målet er allikevel å bruke det jeg lærer og utvikler på puta i hverdagslivet, og bruke det jeg lærer og utvikler i hverdagslivet på puta. Forsiktig! Dette perspektiv fokuserer på å utvikle sunne sider ved en selv og gi slipp på eller forvandle usunne sider. Dette er bare èn måte å tilnærme seg Buddhas lære. Buddhas lære har blitt beskrevet som en finger som peker mot månen. Hvis vi vil komme noen vei bør vi ikke forveksle finger og måne. Selv om jeg her tar for meg en gradvis utvikling så er ikke det hele historien. Den gradvise utvikling er allikevel det de aller fleste av oss kan gjøre bruk av for å leve bedre - enten vi ser på oss selv som buddhister eller ikke. Før eller senere må vi også ta tak i det andre perspektiv, som går utenfor språk og skrifter, men se dèt er det vanskelig å skrive om. Gjennom meditasjon møter jeg meg selv - både positive og negative sider, både det som jeg selv oppfatter som moralsk og umoralsk, ønskelig og uønskelig. Jeg må anerkjenne at jeg nok har vaner som jeg skulle ønske og kanskje tror jeg ikke har. Samtidig må jeg lære å se verdier og muligheter ved meg selv som vår kjære Jante med sin lov ikke lar meg beskue i fred. Det er en del gode bøker om meditasjon og jeg anbefaler: Kamalashila, Meditation - the buddhist way of tranquility and insight, Windhorse, 1999, Paramananda, Change your mind, Windhorse, 1999 Svein Myreng, Våken stillhet, håndbok i zen og innsiktsmeditasjon, Emilia forlag, 2002. Videre betraktninger om meditasjon Jeg husker det godt, da jeg var ung og kjempet for tilværelsen. Min eneste tanke var mat og klær der jeg streifet uten håp mellom fattige bygder. Da møtte jeg en vismann som gav meg alt jeg trengte for å leve. Jeg vendte om og fant den skatten som var gjemt i min kappe. Den er der, her og nå, rett foran meg. Da jeg fant skatten, begynte jeg min egen handel og vandrer overalt med mine varer som jeg lyster. kultiveringen av en kontinuerlig strøm av sunne, positive og etiske sinnstilstander Buddha oppfordrer oss til å lære oss selv bedre å kjenne, samt å favne både livets gleder og sorger. Han har oppfordret oss til å ta til visdommen- og medfølelsens vinger og fly fritt gjennom livet. Dette innebærer en integrasjon av tanker, følelser, kropp, vilje, bevissthet. Det innebærer også en integrasjon av vårt indre liv med hvordan vi forholder oss til den ytre verden. Meditasjon er kanskje den viktigste arenaen der denne bevissthet og integrasjon kan skje. Meditasjon har raskt blitt et vanlig ord i det norske språk og har etter hvert blitt lesset ned med så mange betydninger at det har begynt å miste noe av sin funksjon. I samtale med folk finner jeg ofte at det som menes med "meditasjon" kan bety dagdrømming, fri assosiasjonstenkning hvor tanker får løpe fritt, avslapping i godstolen, tur i skogen, seiltur, sitte foran peisen, høre på musikk, å be - stille eller høyt, ikke tenke på noe spesielt når man står i bilkø og så videre. I kommentarer til denne boka poengterte Jon Wetlesen de tradisjonelle vestlige betydninger av ordene meditasjon og kontemplasjon: I de kristne kontemplative tradisjoner både i øst- og vestkirken, brukes meditasjon om en fase av bønnen hvor man gjennomtenker budskapet i de hellige tekster. Dette er altså en diskursiv virksomhet. Kontemplasjon brukes om neste trinn, som er stille. Da de østasiatiske meditasjonsformer ble innført i vesten på 1900-tallet var det en tendens til å bruke ordet kontemplasjon om den diskursive virksomhet, og meditasjon om den stille virksomheten. Altså omvendt av den tradisjonelle kristne bruksmåten. I dagens språkbruk brukes de ofte synonymt. Jeg forstår meditasjon som kultiveringen av en kontinuerlig strøm av sunne, positive og etiske sinnstilstander. Vi har allerede sett hvordan Buddha oppfordrer oss til å stille spørsmålstegn ved livet og forandre oss gjennom handlinger, tale og tanker, både på det indre og ytre plan. Det spesielle med meditasjon i denne sammenheng er at den kan virke både som katalysator og treningsstudio for forskjellige deler av våre liv. I meditasjon kan vi legge merke til effekten av etiske valg og handlinger. Vi kan lære å konsentrere oss på en følelsesmessig sunn måte slik at vi mentalt kan møte livet slik det virkelig er. Vi kan faktisk lære oss å leve i øyeblikket som tar hensyn til både fortid og fremtid, ikke bare snakke om det. Mye av dette arbeidet foregår på puta, som vi sier, eller i en eller annen form for sitte- eller gåmeditasjon. Sangharakshita oppfordrer oss allikevel til å huske på det store perspektiv og søker å unngå en vanlige tendens blant vestlige buddhister med å identifisere åndelig liv nesten utelukkende med det å sitte og meditere, og oppfatte at 'praksis' kun refererer til den tid man tilbringer på meditasjonsputa. Sangharakshita påpeker at et av de ord som blir oversatt med meditasjon, både fra pali og sanskrit, er bhavana som bokstavelig talt betyr "å kultivere" eller "å utvikle". Det åndelige liv er i seg selv bhavana: det består i kultivering eller utvikling av høyere sinnstilstander i samsvar med loven om gjensidig betinget tilblivelse. For å vite mer om meditasjon anbefaler jeg at du tar kontakt med nærmeste meditasjonsgruppe eller reiser på retrett for å praktisere, oppleve og komme i dialog med andre som har meditert en stund. |
Oslo Buddhistsenter, Strøget, Storgata 13a, 0155 Oslo. Tlf 977 15 657.
