Fellesskap – kjærlighet til alle levende vesener

Write by:

 

Den som vil følge fredens vei 

og gjøre det som er godt og nyttig,
bør følge disse råd:
Forstandig og rettskaffen bør han være,
ja, ytterst redelig,
omgjengelig, mild og forsonlig.

Tilfreds og fornøyd med lite,
uten for mange gjøremål og med få krav,
med kontroll over seg selv og sine sanser,
beskjeden og uten grådighet.

Han bør la være å gjøre noe
som forstandige folk kunne ha grunn til å  kritisere.
Tankene hans bør være:
Måtte alle levende vesener finne lykke og fred,
og bli lykkelige til sinns!

Ja, alt som har liv,
sterke som svake uten unntak,
om de så er lange, store,
middels eller små, tynne eller tykke,

Om vi ser dem eller ikke,
nære eller fjerne,
om de lever nå eller venter på å bli født,
måtte alle levende vesener bli lykkelige til sinns!

Måtte ingen svikte en annen
og heller ikke føle forakt for noen,
og heller aldri ønske en annen noe vondt,
verken ut fra motvilje eller i oppfarende sinne!

 

Liksom en mor er villig
til å våge livet for å beskytte sitt eneste barn,
nettopp slik er det grenseløse sinnelag
som han bør utvikle overfor alt som lever.

Ja, til alle kanter bør han utstråle
en følelse av vennlighet til hele verden,
en vennlighet uten stengsler,
uten uvilje, uten motvilje.

 

I hver våken stund –
enten han går, står, sitter eller ligger –
bør han ha dette for øye.
Dette kalles en høyverdig livsførsel.

Den som lever slik med god moral,
innsiktsfull og udogmatisk,
og som temmer sine sanselige lyster, –
han skal aldri mer gjennomgå en ny gjenfødelse.

Denne teksten er fra Paliteksten som er historier fra Buddhas liv: Karaniyamettasutta, Khuddakapatha 9, Oversatt av Kåre Lie


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *